17 mai!

Da har vi fått landet etter den største dagen i året for korpset, og vi er utrolig fornøyde med både innsats og prestasjon! Dette er definitivt dagen hvor vi får vist oss frem for flest mennesker, og vi har lagt ned mange timer i marsjøvelser. Etter all denne treningen var det veldig gøy å se dagens artikkel i Gjengangeren som ser slik ut:

Vi er også veldig fornøyde med at VGHelg har lagt ut bilde av to av våre medlemmer på sin instagram-konto. Dette bildet kan du se her.

Nasjonaldagen begynte for vår del kl 08.00 med flaggheis og "Ja Vi Elsker" av hovedkorpset i skolegården på Fagerheim Skole. Etter dette fikk de som hadde møtt så tidlig frokost med rundstykker og godt pålegg, før vi marsjerte til bautaen for markering og tog.

Dette toget gikk en runde rundt på bygda, for så å ende opp på bygdehuset på Nykirke. Der har vi utdeling av medaljer til de medlemmene som har gått 3, 5, 7 og 10 år i korpset, og en hvit snor til å ha over skulderen til de som har vært medlemmer i 8 år. Her er de som fikk medalje i år:

3 års medalje:

• Mads Krämer
• Luna Vasstrand
• Victoria Uhre Trulsen

5 års medalje:

• Celine Larsen

7 års medalje:

• Vegard Flatø
• Vilde Flatø
• Anne Maline Hjelmervik
• May Alice Hjelmervik
• Madicken Petersson

8 års snor

• Thea Lohne

På bygdehuset fikk vi både is, brus og pølser, før ferden gikk videre til Falkensten, hvor vi skulle gjenta den siste timens program. Vi marsjerte i tog sammen med Falkensten Montessoriskole, fra Grendehuset, til skolen. Her fikk vi mer is, og deltok på 17. mai lekene.

Kl 15.00 dro vi til byen, og marsjerte i en slags parade med en del av de andre korpsene i kommunen. Ruten gikk fra Sentrum Skole, til Horten torg hvor Borgertoget skulle starte. 

Så var det tid for den største begivenheten denne dagen, nemlig Borgertoget. Byen var stapp full av tilskuere, og klubber og foreninger som skulle gå i tog. Dette er det viktigste toget, og det vet alle medlemmene. Når vi går og marsjerer, ser det kanskje ut som at vi er så fokuserte at ikke vi får med oss noe annet som skjer, men vi hører mye som blir sagt på sidelinjen. Da er det utrolig gøy at så mye som blir sagt er positivt om korpset vårt! Disse kommentarene varmer våre korpshjerter, og motiverer oss til å jobbe minst like hardt når vi marsjerer ved senere anledninger.